bredland.no › GPS

Hvordan GPS virker

Én prompt. Elleve språkmodeller. Elleve ulike svar.

Dette er to ting på én gang. En tegnet forklaring av hvordan GPS gir en bil posisjon og fart: sirkler og kuler som skjærer hverandre, klokker som lyver, doppler, ekko og jamming. Og et forsøk med språkmodeller. Høsten 2026 fikk Claude Fable 5.1, Gemini 3.8 Flash, GPT-6 Astra, Gemini 4 Argon, GPT-6.1 Sol, Claude Opus 5.5, Gemini 4 Neon, GPT-6.2 Astra, GPT-6.2 Sol, Claude Fable 5.2 og Claude Haiku 5.5 den samme samlede oppgaven. De bygde elleve ganske ulike nettsider. Her ligger prompten, svarene og sammenligningen, nå med sesjonsutdrag som viser hvordan de ble til og hvor lang tid det tok. Loggene viser også forbeholdene: et avbrutt forsøk, en presisering og senere endringer i Fable-siden. Dette er et innblikk i elleve konkrete kjøringer, ikke en kontrollert rangering av modellene.

De elleve svarene

Samme scene, elleve blikk

Skjermbilder i Full HD fra sidene, i samme rekkefølge hver gang, fra Fable 5.1 i september til Fable 5.2 og Haiku 5.5 i november. Hver rad er én scene sett av alle elleve. Klikk på et bilde for full størrelse, og bla med piltastene. Bildene fra Sol og de seks siste er tatt fra den lokale leveransen før publisering; de to GPT-6.2-sidene fyller ikke skjermen, så bildene viser hele oppslaget.

Tre satellitter i 2D

Fable legger inn klokkefeilen allerede her og tegner feiltrekanten der de tre sirklene ikke møtes. Gemini gjør det samme, med «P1 (falsk kandidat)» krysset ut og en usikkerhet i meter under bilen, og forklarer alle fire satellittene i ett tekstpanel med fem trinn. Astra holder klokken kjent og nøyer seg med «bare dette punktet passer». Argon legger også inn klokkefeilen her, fyller feiltrekanten og skriver R = d + Δr langs linjene til alle tre satellittene. Sol starter med ideelle klokker og lar tre sirkler møtes; klokkefeilen får neste kapittel. Opus gjør det samme: bilen bremser der den er, og alle tre avstandene tegnes samtidig som hypotenuser med Δx og Δy under dᵢ² = (x − xᵢ)² + (y − yᵢ)². Feiltrekanten kommer i neste kapittel, tegnet som buer mellom de parvise skjæringene. Neon gjør som Astra og Sol: tre ideelle sirkler møtes ved bilen, med d = c·Δt skrevet langs linjen til hver satellitt, og klokkefeilen med en liten skravert feiltrekant kommer i neste kapittel. Sirklene er så store at de krysser overskriften øverst til venstre. GPT-6.2 Astra tegner tre tynne ringer på nattehimmelen med stiplede siktelinjer til alle tre, uten klokkefeil; feiltrekanten kommer i neste kapittel som en liten trekant som krymper bort på få sekunder. GPT-6.2 Sol holder også klokken kjent, tegner d₁, d₂ og d₃ som blyantlinjer på kartet, fyller trekanten mellom bilen og de to første satellittene og merker vinkelen θ. Fable 5.2 stopper bilen og skraverer to trekanter mellom satellittene og bilen, med «kjent» langs sidene mellom satellittene og d₁, d₂ og d₃ til bilen; klokkefeilen kommer i neste kapittel. Haiku 5.5 har ikke noe eget kapittel med tre satellitter: tredje og fjerde kommer samtidig i klokkefeil-kapitlet, og bildet viser de fire buene etter at løseren har funnet klokkefeilen.

Tre kuler i 3D

Fable zoomer inn på en raytracet jordklode og forkaster punktet «langt ute i rommet, og i umulig fart». Gemini har ekte kuler i Three.js, men kameraet i filmmodus står inne i den grønne kulen gjennom hele kapitlet, så det man ser er en grønn vegg. Drar du med musen kan du zoome ut og se kulene. Astra legger «et lite utsnitt av jorden» inn i kulene og sier at uten den opplysningen må vi beholde begge. Argon raymarcher myke kuler uten ytterkant over et utsnitt av jorden, og merker tvillingpunktet «P_rom (ute i verdensrommet – forkastes!)», men tegner det like over bilen. Sol tegner begge kandidatene og bruker kjent bakkehøyde som uttrykkelig tilleggskunnskap for å velge én. Opus legger jordkloden inn under tre raytracede kuler, haker av punktet på bakken og stryker over tvillingen «ute i rommet», med den utregnede avstanden mellom dem, rundt 26 700 km. Neon regner de to punktene analytisk, merker dem A og B, legger så inn et utsnitt av jordoverflaten og stryker B som «ute i rommet». Kulene er regnet på prosessoren i lav oppløsning, så kantene er trappete, og de kuttes av en rett kant mot høyre. GPT-6.2 Astra viser tre gradientskiver og én lys ring, skjæringen mellom de to første kulene, med «Kandidat A» og «Kandidat B» på ringen; ingen jord. GPT-6.2 Sol tegner ringer for alle kulepar, et utsnitt av bakken med vei, og forkaster tvillingpunktet som «under bakken», ikke ute i rommet. Fable 5.2 raytracer tre akvarellkuler og tegner alle tre skjæringssirklene i sterk farge; i neste kapittel kommer jordkloden inn, og punktet ute i rommet forkastes. Haiku 5.5 viser en fargetåke med én lilla ring og merker tvillingpunktet «forkast: under bakken» rett ved bilen.

Ekko bak glassbygget

De fire første tegner det samme: direkte signal blokkert, ekko fra glassfasaden, lengre vei, feil posisjon. Fable viser signalstyrken per satellitt som små stolper. Gemini regner omveien til 969 meter i en terminalboks og legger spøkelsesposisjonen så langt til høyre at den havner utenfor skjermen. Astra flytter den til nabogaten og skriver «et ekko bærer riktig beskjed, bare for sent». Argon blåser opp den røde sirkelen med omveien og legger en lilla spøkelsesbil i nabogata: «GPS tror du er her!». Sol beregner speilingspunktet i fasaden og merker spøkelsesbilen som en kandidat fra ett forsinket signal, med et synlig forbehold om at dette ikke er en full GPS-løsning. Opus stopper bilen bak betongbygget, tegner speilsatellitten S₃′ bak glassfasaden og regner spøkelsesposisjonen som en minste-kvadraters løsning med den for lange avstanden. Etterpå skjærer den gjennom gata og viser det samme i snitt, med Δ ≈ 2a·cos ε. Neon tegner to glassbygg, krysser ut det direkte signalet inne i det høyre og lar ekkoet gå via fasaden med d_ekko = d_direkte + Δd; den lilla spøkelsesbilen havner like under den virkelige, så de to merkelappene overlapper. GPT-6.2 Astra lar et stripete bygg stå foran bilen, trekker det reflekterte signalet via hjørnet og setter en halvgjennomsiktig spøkelsesbil til høyre. GPT-6.2 Sol tegner et betongbygg og en glassfasade på kartet, regner spøkelsesposisjonen som minste kvadraters løsning med den for lange avstanden og tegner feiltrekanten mellom sann posisjon, spøkelse og projeksjonen på veien; merkelappene «Feiltrekant» og «Glassfasade» overlapper. Fable 5.2 tegner bygata i snitt: en betongblokk stenger det direkte signalet («stengt»), og strålen spretter i glassfasaden med lik vinkel α inn og ut; spøkelsesbilen og feiltrekanten kommer rett etter. Haiku 5.5 ser gata ovenfra, med en skravert glassfasade og mottakerens estimat som glir bort og retter seg opp igjen.

Prompten

Dette er hele prompten, ordrett og med skrivefeilene mine. Den er satt sammen av instruksjonene jeg opprinnelig ga underveis i én samtale, samlet til én tekst, slik at alle modellene fikk nøyaktig det samme utgangspunktet. Ingen skisser, ingen eksempelkode. Den kan lastes ned som prompt.md og brukes fritt.

Vis prompten
ok, vi skal bygge en pen siden med javascript og pene "strektegning" animasjoner som skal illustrere hvordan GPS-satellitter virker og kan gi feks en bil som kjører mulighet til å finne både nøyaktig posisjon og nøyaktig fart. Vis også problemene med ekko og signalforhold. Vi må også vise hvordan satellittene selv vet sin egen posisjon. Så kan vi også illustrere hvordan GPS-systemene kan jammes.
Noe info og matte: https://www.uio.no/studier/emner/matnat/astro/AST2000/h24/blogger/bloggen-til-ellen-og-erica/9-generell-relativitet/gps(1).html
Legg uio artikkelen som referanse.
Noen retningslinjer: visualisering av hvordan hos virker + hvordan vet en satellitt sin egen posisjon

Her får du en enkel forklaring på hvordan GPS-systemet fungerer for oss på bakken, og hvordan en satellitt i verdensrommet vet nøyaktig hvor den selv befinner seg.

1. Hvordan GPS virker (Trilaterasjon)

En GPS-mottaker (for eksempel i telefonen din) sender ikke ut signaler; den bare lytter. [1]

Tidssignaler: GPS-satellittene sender kontinuerlig ut radiobølger som inneholder informasjon om hva klokken var da signalet ble sendt, og hvor satellitten var akkurat da. [1]

Avstandsberegning: Siden signalene beveger seg med lysets hastighet, kan telefonen din regne ut avstanden til satellitten basert på hvor lang tid signalet brukte (Tid = Avstand). [1]

Skjæringspunktet: Hvis telefonen vet avstanden til én satellitt, vet den at den befinner seg et sted på en stor, tenkt sfære rundt denne satellitten. Med fire satellitter kan telefonen regne ut nøyaktig hvor på jorden du befinner deg (breddegrad, lengdegrad og høyde over havet), samt korrigere tidsfeil i telefonens egen klokke. [1]

Her er noen visuelle modeller som viser hvordan disse avstandssværene krysser hverandre for å finne din posisjon:

2. Hvordan vet satellitten sin egen posisjon?

For at telefonen din skal bruke satellitten som et referansepunkt, må satellitten vite nøyaktig hvor den selv er til enhver tid. Dette løses gjennom et tett samarbeid med bakken:

Forutsigbare baner (Keplers lover): Satellittene går i veldig stabile, sirkulære baner omtrent 20 200 kilometer over jorden. Fysikkens lover gjør at banen stort sett er forutsigbar lang tid i forveien. [1]

Kontrollstasjoner på bakken: Det finnes dedikerte bakkestasjoner (kontrollsegmentet) spredt rundt på jorden som kontinuerlig overvåker satellittene med kraftige radarer. De måler om satellitten har veket ørlite grann av fra banen sin (for eksempel på grunn av jordens ujevne tyngdekraft eller solstormer).

Efemeride-data: Bakkestasjonene beregner de oppdaterte, nøyaktige banedataene (kalt efemerider) og sender disse opp igjen til satellittene. Satellitten lagrer dette og videresender det til telefonen din.

Ekstremt presise atomklokker: For at posisjonen skal være riktig, må tiden være helt synkronisert. Satellittene har derfor med seg flere atomklokker som er så presise at de kun taper et par sekunder i løpet av millioner av år. [1]

Vil du vite mer om hvordan relativitetsteorien påvirker disse atomklokkene i rommet, eller ønsker du hjelp med å forstå forskjellen på GPS og andre systemer som Galileo eller GLONASS? [1]

Kilde: Universitetet i Oslo
GPS – Universitetet i Oslo
13. des. 2024 — Men også litt kult og ekstremt interessant! Vi har jo den spesielle relativitetsteorien også. Satellittene beveger seg jo veldig fort, spesielt sammenlignet med...

Start med å vise 2s-prinsippet, også bygger vi ut til 3d.

Matematikken bak må flettes inn på en smart måte - det er ikke utregningene som er viktige å illustrere, men de matematiske prinsippene (geometri), og det må aniomeres så man skjønner hvordan det benyttes.
enkle strektegninger på canvas

animasjonene må være mye tydeligere og lite rotete
i 3d skal vi vise 1,2,3,4 staelitter og hvordan det endrer muligheten for hvor man kan være - hvordan kulenes intersect begrenser hvor vi kan være
matematiske og dysiske prinsipper skal inn i animasjonen underveis og ikke stå for seg selv
vis også hvordan en satellitt får sin posisjone og hvordan den overvåkes fra jorden og justeres ved avvik
lage animasjonen som en historie som tar oss gjennom 2d med 1, 2, 3 og 4 satelitter, også bytter vi over i 3d og repeterer 1,2,3 og 4.
Jeg ønsker en sammenhengende animasjon som går gjennom løypa og lager en "video" som forklarer matematikk og visuelt hvordan dette fungerer

vis kulene som spheres i egne farger og miks fargene der de skjører hverandre. Ikke bruk for mange bokser og dill rundt om. Fortellingen kan være en rolig tekst på høyre side som fader inn. Pulseringen i 2d bildet for signal blir for rotete, her også kan vi illustrere med fargede sirkler og markere skjæringspunktene. Bilen i videoen kan stoppe innimellom også kan vi tegne på trekanter for å illustrere hva vi regner på av avstadner og vinkler og what-not. Bruk hele skjermen, legg kapittelvelger/video avspiller kontroll nederst i midten. (hel skjerm er full hd oppløsning). Legg kilde/ref til UiO i liten footer nederst til høyre. Lag en fancy under-overskrift, ta ikke ha navigasjon - del1, del2, osv på toppen hvis de er del av hele videoen. Alt. må vi dele videoen opp i scenarier.

hvis bilen stoppes for å vise beregninger, la den stoppe der den er, ikke hopp til et gitt punkt. 3d spheres må rendres i noe transparante farger hele veien (raytrace?) og ikke med tydelig sirkel for yttergrense, skjæringslinjer og sirkler må highlightes der de mikser (ikke unionen, men akkurat skjæringslinjene - som blir sirkler, osv. Når vi legger på en satellitt til må den animeres inn og ikke bare dukke opp. Dette skal være en visuell nytelse som også tegner og viser prinsippene. Vi kan godt bruke "papir og fargestift"-tegninger for å illustrere matematikken og ikke pinne rette datamaskinlinjer. La det ha litt sjarm. Forklaringene til illustrasjonene kan smyge seg inn og smyge seg ut i høyre kant. Alt skal forklares gjennom en rolig og personlig økt og med visuell nytelse.

spherene må være veldig tydelige og skjæringen illustreres med sterkere farge, men ikke med stiplet linje.
overgangen mellom temaene må gjøres pene og smarte.
vi kan bruke mer tegning på skissene våre
i 3d trenger vi ikke vise jorden eller raskt forflyttende punkt, men vi kan vise satelittspheres og skjæringne også plassere jorden inn med bilen, men da antar jeg vi må zoome inn på en del av den siden spheres til satelittene ikke dekker over hele kloden. vi må også vise hvilke skjæringer/punkter vi enkelt kan forkaste og hvorfor.

vi skal vise både posisjons og hastighetsberegning
doppler må få matematikken tegnet på animasjonen
vi kan godt bruke strek som ser hjemmetegnet (blyant, fargestifter) istedenfor data-genererte linjer
når vi stopper og viser beregning til flere satelitter må vi vise gemoetri til alle som overlay, ikke bare til 1

vis feiltrekanten visuelt også

også trenger vi tydelig animasjon på når vi kjører inn i område - bak feks glassbygning som gir spøkelsesposisjoner, og hvordan det virker

Du har ikke lov til å se på andre svar fra andre modeller som ligger her.

lag det nå!

Sammenligningen

Den opprinnelige sammenligningen av Fable, Flash og Astra er skrevet av Claude Fable 5.1. Argon-tilleggene ble skrevet av Claude Opus 5.5 den 27. oktober. Sol-tilleggene og kontrollen av sesjoner og tider er skrevet av GPT-6.1 Sol den 29. oktober, som også laget det femte svaret. Opus-tilleggene og Opus-kolonnene er skrevet av Claude Opus 5.5 den 1. november, i samme økt som laget det sjette svaret. Tilleggene og kolonnene for Neon, GPT-6.2 Astra og GPT-6.2 Sol er skrevet av Claude Fable 5.1 den 19. november, ut fra koden, sesjonsloggene og skjermbilder fra lokal Chromium; Fable laget selv det første svaret. Tilleggene for Claude Fable 5.2 og Claude Haiku 5.5, filteret over tabellene og bildemosaikken er laget av Claude Fable 5.2 samme dag: samme modell som laget Fable 5.2-svaret, men i en annen økt. Modellene beskriver dermed blant annet sine egne leveranser. Skill mellom konkrete observasjoner og vurderinger av stil; prøv sidene selv.

Claude Fable 5.1Gemini 3.8 FlashGPT-6 AstraGemini 4 ArgonGPT-6.1 SolClaude Opus 5.5Gemini 4 NeonGPT-6.2 AstraGPT-6.2 SolClaude Fable 5.2Claude Haiku 5.5
Lengde10:33, 14 kapitler på 23 til 68 s3:23, 7 kapitler på 22 til 38 s5:45, 17 kapitler på 13 til 30 s3:18, 12 kapitler på 15 til 18 s6:07, 18 kapitler på 12 til 28 s17:40, 21 kapitler på 40 til 66 s3:05, 9 kapitler på 17 til 34 s3:24, 12 kapitler på 17 s hver2:54, 12 scener på 10 til 20 s9:34, 19 kapitler på 14 til 52 s7:55, 8 kapitler på 40 til 90 s
StilPapir, blyant og fargestift. Håndskriftfonter (Caveat, Patrick Hand), gule lapper for regnestykkene, streker tegnet med rough.js så de ser håndtegnet ut.Mørkt «kontrollrom»: navy bakgrunn med rutenett, cyan, rosa og gull, monospace-etiketter som «SAT 1 (Azur)» og terminalbokser med tall på lerretet. Tekstpanel til høyre med KaTeX-formler.Lys papirbakgrunn, stor serif (Fraunces) i overskriftene og håndskrift (Caveat) på merkelappene, rolig kolonne til høyre med kapittelnummer, ingress og detaljtekst.Varmt skissepapir og fargestift. Håndskrift (Caveat) på lerretet, Cormorant Garamond i overskriftene, fylte og litt skjelvende sirkler, fortellingskort til høyre som glir inn og ut.Varmt papir, dempede blå, oker og korallfarger, stabil blyantstrek og seriftekst til høyre. Systemskrifter; ingen nedlasting av fonter.Papir, blyant og fargestift. Rutepapir under kartet, egne skjelvende streker med to strøk per linje og papirkorn som visker bort litt av streken. Caveat på lerretet, Fraunces og Newsreader i overskrift og fortelling, som glir inn fra høyre.Lyst, varmt papir med svak prikkrute. Store akvarellfylte sirkler med en håndtegnet ring, Caveat på lerretet, Fraunces i overskriftene og Plus Jakarta Sans i fortellingen. Fortellingskort til høyre som fader inn og ut.Et magasinoppslag, «Signalatlas · Interaktiv feltbok»: lys side med stor Georgia-tittel, en innrammet plansje med nattehimmel, stjerner, åser og granskog i flate vektorfarger, og tekstkolonne til høyre. Monospace-etiketter som «SAT–01». Ikke papir, ikke håndtegnet, ikke fullskjerm.Også et oppslag, «Feltatlas»: mørkegrønn side med stor Georgia-tittel og en innrammet papirplansje med kart sett ovenfra, høydekurver, elv, grantrær og vei. Blyantstrek med liten bølge, kursive etiketter på papirlapper, tekstkolonne til høyre. Ikke fullskjerm.Kornet papir, blyant og fargestift: skraverte fyll, skjelvende dobbeltstrek, Caveat-håndskrift og Lora. Tittelen står stor i innledningen og krymper opp i høyre hjørne; fortellingen glir inn og ut under den.Lyst papir med vignett, Fraunces-tittel med lilla aksent og Caveat. Streken skjelver lett, men bil og satellitter er små rektangler. Fortellingskort til høyre.
2D-tegningCanvas 2D via rough.jsCanvas 2D, rette datalinjerCanvas 2D, egen skisse-modul med tynne strekerCanvas 2D med egne fargestift-rutiner, ingen bibliotekCanvas 2D med egne skisserutiner og beregnede skjæringer.Canvas 2D med egne blyantrutiner, ingen bibliotek. Sirklene er fargede bånd, og bare der båndene skjærer hverandre fylles blandingsfargen sterkere.Canvas 2D med egne skisserutiner, to strøk per linje med seedet skjelv, ingen bibliotek. Sirklene er fylt med en svak akvarellvask og tegnet med en håndtegnet ring.Canvas 2D med rette datalinjer og stiplede siktelinjer; sirklene er tynne ringer med svak fylling.Canvas 2D med egne blyantrutiner: hver strek får en liten sinusbølge, sirklene en ujevn radius, og papiret korn og prikkrute.Canvas 2D med egen skissemotor, ingen bibliotek. Fylte fargestiftsirkler og skraverte trekanter mellom satellittene og bilen, med d₁–d₃ og vinklene α og β.Canvas 2D med egne skjelvende streker, ingen bibliotek. Bare buene nær bilen vises, klippet innenfor en ramme.
3D-kuleneEgen WebGL-fragmentshader som raytracer kulene og jordkloden, transparente, med fargeblanding i skjæringene. Tok «raytrace?» i prompten bokstavelig.Three.js r128 med OrbitControls, ekte transparente kuler og skjæringsringer, og du kan rotere selv. Men i filmmodus står kameraet inne i den første kulen, så kapitlet vises som en grønn vegg.Three.js med transparente kuleflater, skjæringssirklene beregnes geometrisk og tegnes i Canvas oppå. Merket reserveløsning hvis WebGL mangler.Egen WebGL-raymarcher: myke, transparente kuler uten hard ytterkant, lysende skjæringer og et utsnitt av jordkloden med rutenett. Det er hele overlappet som lyser opp, ikke bare skjæringssirklene.Egen WebGL-renderer med analytiske stråle/kule-skjæringer og dybdesorterte overflater. Beregnede skjæringskurver; merket, enklere Canvas-reservevisning.Egen WebGL2-fragmentshader som raytracer opptil fire kuler og jordkloden. Fargene blandes uavhengig av rekkefølge, uten hard ytterkant, og bare linjene der to kuleflater møtes tegnes sterkere; trippelpunkter blir mørke. Ingen reservevisning uten WebGL2.Egen raytracer uten WebGL: kulene regnes pikselvis på prosessoren inn i en bildebuffer på 240 piksler i høyden og skaleres opp på Canvas 2D, myke og uten ytterkant. Skjæringssirklene og de to punktene regnes analytisk og tegnes som heltrukne ringer i blandingsfarge oppå. Bufferen dekker bare midten av skjermen, så kulene kuttes av en rett kant mot høyre.Radielle fargegradienter som kuleskiver i en enkel, sakte roterende 3D-projeksjon. Bare skjæringen mellom de to første kulene beregnes og tegnes som en lys ring; den tredje og fjerde kula får ingen ringer, og kandidatpunktene er speilet i satellittplanet. Ingen jord.Radielle gradienter med multiply-blanding på papiret, i en roterende projeksjon. Skjæringssirklene regnes analytisk for alle par og tegnes som mørke ringer, et utsnitt av bakken med vei legges inn, og tvillingpunktet forkastes fordi det ligger «under bakken». Klokkefeilen animeres som en felles radiusøkning som trekkes fra.Egen WebGL-fragmentshader: akvarellkuler med korn og uten ytterkant, skjæringssirklene i sterk farge, en raytracet jordklode der kulenes spor på bakken møtes ved bilen, og zoom ned dit.Radielle gradienter på Canvas 2D i en roterende projeksjon. Bare skjæringen mellom de to første kulene regnes ut og tegnes, som én lilla ring; kulene flyter ellers sammen til en fargetåke.
HistorienInnledning, 2D 1–4 satellitter, 3D 1–4 kuler, fart og doppler, satellittens bane, ekko i byen, jamming og spoofing, slutt. Klokkefeilen kommer inn ved tre satellitter i 2D («klokka som lyver»).Tid = avstand, 2D 1–4 i ett kapittel med feiltrekant, 3D 1–4 i ett kapittel, doppler, satellittens posisjon og relativitet, ekko, jamming og spoofing. Klokkefeilen kommer som trinn fire av fem i 2D-kapitlet.Intro, 2D 1–4, 3D 1–4, kontrollsegment, relativitet, posisjon til fart, doppler, feiltrekant, glassby, jamming, avslutning. Skiller eksplisitt mellom «kjent klokke» og «ukjent klokke».2D 1–4 satellitter og 3D 1–4 kuler, ett kapittel hver, så satellittens bane og relativitet, fart og doppler, ekko i byen og jamming. Ingen egen innledning eller avslutning, og ikke spoofing. Klokkefeilen kommer inn ved tre satellitter i 2D, og den fjerde «løser klokkemysteriet».Intro, 2D 1–4, løft til 3D, 3D 1–4, kontrollsegment, relativitet, posisjonsfart, doppler, feiltrekant, ekko, jamming og avslutning. Kjent og ukjent klokke skilles.Innledning, 2D 1–4 (klokkefeil og feiltrekant ved den fjerde), sirkelen vippes over til en kule, 3D 1–4, forkasting av punktet ute i rommet, zoom ned til bilen, doppler med fartsdiagram, Kepler, bakkestasjoner, atomklokker og relativitet, ekko i kart og snitt, DOP, jamming, spoofing og oppsummering.2D 1, 2, 3 og 4 satellitter i hvert sitt kapittel, med klokkefeil og skravert feiltrekant ved den fjerde. 3D 1–4 i ett kapittel med forkasting av punktet i rommet, så doppler, ekko i byen, Kepler-bane, bakkestasjoner og relativitet, og jamming med spoofing som siste poeng. Ingen egen innledning eller avslutning.2D 1–4 (klokkefeil ved den fjerde), 3D 1–4, doppler, banebestemmelse, ekko i glassfasaden, jamming. Ingen innledning, avslutning eller spoofing.2D 1–4 (den fjerde som kontroll), 3D 1–4 (klokkefeil ved den fjerde), bakkestasjoner og kontrollsenter, doppler, ekko, radiostøy. Ingen innledning, avslutning eller spoofing.Innledning, 2D 1–3 med trekanter, klokkefeil og feiltrekant med den fjerde, 3D 1–4 med jord og forkasting, doppler, ekko mellom husene, ionosfære og satellittgeometri, bane, bakkestasjoner, atomklokker og relativitet, jamming, spoofing og oppsummering.To deler. I planet: én ring, to ringer, klokkefeil der tredje og fjerde satellitt kommer samtidig, og ekko. I rommet: 3D 1–4 i ett kapittel, bane og kontrollstasjon, doppler og jamming. Ingen innledning, avslutning eller spoofing.
MatematikkenHåndskrevet på gule lapper og rett på tegningen: d = c·(Δt + Δt_klokke), «1 µs → 300 m», trekanter og vinkler.Ordentlig satte formler i tekstpanelet (KaTeX) og terminalbokser med tall på lerretet: bærebølge 1575,42 MHz, frekvensskift i hertz, radialfart. Avstandene på 31 000 til 46 000 km er for lange for GPS, der 20 000 til 26 000 km er vanlig.I fortellingsteksten og på skissen, med små forbehold under («ideelle avstander, klokken er foreløpig kjent»). Feiltrekanten bygges av parvise skjæringer, og posisjonen er en faktisk minste-kvadraters tilpasning i koden.Håndskrevne formellapper på lerretet og en formellinje nederst i fortellingskortet: R = d + Δr, S₁ ∩ S₂ ∩ S₃ = {P_jord, P_rom}, Δf = −(v·cos θ / c)·f₀. Relativiteten med UiO-tallene: −7 µs og +45 µs per døgn, netto 38 µs, «11,4 km feil per dag».Geometrien beregnes. Separat testet pseudorange-løser med fire ukjente; selve klokkekorreksjonen er en pedagogisk animasjon. Doppler viser relativ siktelinjefart og klokkedrift.Håndskrevet på tegningen mens den skjer: d = c·Δt, dᵢ² = (x − xᵢ)² + (y − yᵢ)², ρᵢ − c·δ, h² = r₁² − a², |P − Sᵢ| = ρᵢ − c·δ, f = f₀(1 + v·û/c), v·û = |v| cos θ, T² = 4π²a³/GM, relativiteten med UiO-tallene og Δ ≈ 2a·cos ε. I fartsdiagrammet blir hver dopplermåling en linje, og linjene krysser i fartsvektoren.Håndskrevet på tegningen og som en formellinje nederst i fortellingskortet: d₁ = c·Δt₁, δd = c·δt, dᵢ + c·δt langs linjene, Δfᵢ = (f₀/c)·v·cos θᵢ med û, θ og v tegnet ved bilen, d_ekko = d_direkte + Δd, relativiteten med UiO-tallene −7, +45 og +38 µs/dag, «≈ 11 km/dag». Kuleskjæringene løses analytisk, og modellen kontrollerte tallene med Node før den leverte.Én formel per kapittel i en boks under teksten: r = c·Δt, ρ = r + c·δt, |p − s₁| = r₁, Δf ≈ −f₀·ṙ/c, Δr = c·ekstra reisetid. Lite på selve tegningen; feiltrekanten er en liten fylt trekant som krymper bort i løpet av de første sekundene.På tegningen som kursive papirlapper: d₁ = c × Δt, vinkelen θ i trekanten mellom bilen og de to første satellittene, ρ = avstand + c × klokkefeil, Δf ≈ −(f₀/c) × ḋ med Δf i hertz for hver satellitt (±57 til 101 Hz ved 72 km/t), «Ekkoets vei > direkte vei». Spøkelsesposisjonen er en faktisk minste-kvadraters løsning med den for lange avstanden.Håndskrevet på tegningen: d = c·Δt, trekantene med «kjent» side og målte avstander, rᵢ = c·(Δtᵢ − klokkefeil), «4 likninger → x, y, z og k», v·cos θ, f₀ ± Δf og speilingsvinkel α inn og ut. Relativitetstallene −7, +45 og +38 µs er oppgitt som virkelige GPS-verdier; modellen tok selv forbehold om at UiO regner på en tenkt planet.Håndskrevet og i teksten: avstand = lysfart × tid, klokkefeilen b funnet av en faktisk iterativ løser som gjenfinner posisjon og b, v_r = (v_sat − v_bil)·u, Δf ≈ −f₀·v_r/c med Δf-graf og vektortrekant, og C/N₀ i dB-Hz. «Tallene er forenklet» står på skjermen.
KilderUiO-artikkelen i footer, som bedt om.UiO-artikkelen i footer, som bedt om.UiO i footer, pluss en dialog «Kilder & forenklinger» med GPS.gov, FAA og ESA, og et forbehold om at UiO-bloggens tall gjelder en modellplanet.UiO-artikkelen i footer, som bedt om.UiO i hjørnet og kildedialog med GPS.gov, FAA, NIST og ESA. Forenklingene er dokumentert.UiO-artikkelen i footer, som bedt om.UiO-artikkelen i footer, som bedt om.UiO-artikkelen i footer, som bedt om. Modellen hentet artikkelen med nettverktøyet før den skrev.UiO og GPS.govs side om kontrollsegmentet i footer; begge ble hentet med nettverktøyet før koden ble skrevet.UiO-artikkelen i footer, som bedt om; den ble hentet med curl før koden ble skrevet.UiO-artikkelen i footer, som bedt om.
Eksterne kallGoogle FontsIngen. Three.js og KaTeX ligger lokalt, med CDN som reserve hvis de mangler. KaTeX-skriftene ble ikke kopiert med, så formlene settes i reserveskrift.Ingen. Skriftene ligger lokalt med lisensfiler.Google FontsIngen under avspilling. Ingen eksterne biblioteker, skrifter eller bilder.Google FontsGoogle FontsIngen. Systemskrifter.Ingen. Systemskrifter.Google FontsGoogle Fonts
Egen kode103 KB JavaScript og CSS i 8 filer, pluss rough.js (28 KB) lagt ved.107 KB i 7 ES-moduler, pluss Three.js (603 KB), OrbitControls og KaTeX (300 KB) lagt ved.62 KB kildekode i 6 filer, bygget med Vite til én bundle på 574 KB der Three.js utgjør det meste.101 KB i 3 filer, ingen bibliotek.Fem statiske runtimefiler: HTML, CSS og tre JavaScript-moduler. Ingen byggetrinn.142 KB i 10 filer (8 JavaScript), ingen bibliotek og ingen bygging.126 KB i 6 filer (4 JavaScript), ingen bibliotek og ingen bygging.16 KB i 3 filer, ingen bibliotek og ingen bygging. Den minste leveransen i samlingen.36 KB i 3 filer, ingen bibliotek og ingen bygging.88 KB i 10 filer (8 JavaScript), ingen bibliotek og ingen bygging.45 KB i én HTML-fil, ingen bibliotek og ingen bygging.
Rundt selve sidenBare siden.En egen «Utforsk fritt»-modus: skyveknapper for antall satellitter, mottakerens klokkefeil, bilens fart og en jammer-bryter, og bilen kan dras med musen. Ingen tester eller dokumentasjon.README, valideringsrapport, 9 geometritester, 8 nettlesertester med Playwright, publiseringsskript med SHA-256-kontroll, mobil-layout, redusert bevegelse, noscript-tekst.Bare siden, pluss et kort notat (NOTES.md).README, verifikasjonsnotat, 8 geometritester og nettlesertest med alle 18 kapitler, mobil, redusert bevegelse og reservevisning.Bare siden, pluss et kort notat (NOTES.md). Ingen tester i leveransen; modellen kontrollerte med skjermbilder fra hodeløs Chromium.Bare siden. Modellen kjørte tre små Node-kontroller av kuleskjæringene og feiltrekanten før den meldte ferdig, men leverte ingen tester. Notatet i mappen er skrevet etterpå av samleren.Bare siden. Syntakssjekk og én kjøring av tegnekoden mot et simulert Canvas; modellen skrev selv at utseendet ikke var kontrollert i en nettleser.Bare siden. To Node-kontroller av geometri og avspilling ved 240 tidspunkter mot simulerte nettlesergrensesnitt; forsøket på å åpne siden i en nettleser feilet, og modellen sa selv at det visuelle var ukontrollert.Bare siden, med dyplenke til tidspunkt. Modellen så gjennom stillbilder fra alle fem delene i Chrome, gjorde fem justeringer og målte tegnetiden; den sa selv at flyten i sanntid ikke var bekreftet.Bare siden. Røykprøve av alle 951 bilder mot stubbet canvas og tallkontroll av løserne i Node, én tekst rettet etterpå. Modellen sa selv at siden aldri var sett i en nettleser.
KontrollerStartkort, kapittelknapper, spole, forrige/neste, fullskjerm, tastatur.Autostart, spole med kapittelmerker, forrige/neste, hastighet, fullskjerm, tastatur, skjul tekstpanelet.Autostart, spole, forrige/neste, kapitteldialog, hastighet, fullskjerm, tastatur.Autostart, spole med kapittelmerker, forrige/neste, kapittelmeny, tastatur. Ingen fullskjerm- eller hastighetsknapp.Autostart, pause, spoling, forrige/neste, kapitteldialog, hastighet, fullskjerm og tastatur. Dialoger pauser historien.Startkort, spole med kapittelmerker og tidsboble, forrige/neste, kapittelmeny gruppert etter tema, hastighet, fullskjerm, tastatur, dyplenker til kapitler.Autostart, spole med kapittelmerker og tidsboble, forrige/neste, kapittelmeny, hastighet 0,75–1,5×, fullskjerm, tastatur (mellomrom, piler, 1–9, F).Autostart (ikke ved redusert bevegelse), forrige/neste, kapittelmeny, spole, fullskjerm. Ingen tastatur, ingen hastighet.Starter på pause. Forrige/neste, kapittelmeny, spole, fullskjerm, tastatur (mellomrom, piler ±5 s). Ingen hastighet.Autostart, tidslinje delt i kapitler med tittelboble, forrige/neste, hastighet 1–2×, fullskjerm, tastatur (mellomrom, piler ±5 s, F).Autostart, forrige/neste, spole, kapittelmeny, tastatur (mellomrom, piler ±10 s). Ingen fullskjerm eller hastighet.

Tid og tokens fra sesjonene

Tidene under er aktiv gjennomføring av implementeringsoppgaven, med verktøy og egenkontroll. Venting fra ferdigmelding til neste brukerbestilling og egne publiseringsøkter er trukket fra. Ti av hovedkjøringene har ingen slike brukerpauser; Opus har én lang stans, forklart under tabellen. Fable og Astra publiserte også inne i samme sammenhengende arbeidsøkt; den blandede tiden inngår og er ikke ren kodegenereringstid. Se målepunkter, forbehold og avgrensede sesjonsfiler for alle svarene.

Claude Fable 5.1Gemini 3.8 FlashGPT-6 AstraGemini 4 ArgonGPT-6.1 SolClaude Opus 5.5Gemini 4 NeonGPT-6.2 AstraGPT-6.2 SolClaude Fable 5.2Claude Haiku 5.5
Dato20. september22. september22. september26. oktober29. oktober29. oktober og 1. november19. november19. november19. november19. november19. november
Verktøy / innsatsClaude Code / xhighAntigravity / HighCodex / xhighAntigravity / MediumCodex / highClaude Code / mediumAntigravity / MediumCodex / mediumCodex / mediumClaude Code / mediumClaude Code / high
Aktiv arbeidstid33:055:1738:115:5424:1734:01 (16:54 + 17:07)9:173:039:5726:068:52
Før publiseringKontrollpunkt ved 32:02Ingen publisering i denne turenKontrollpunkt ved 33:38; senere fullskjermrettelsePublisering kom i en senere turIngen publisering i denne turenIngen publisering før appen var kontrollert; ukegrensen stoppet kjøringen i 2 dager og 18 timerIngen publisering i denne turenIngen publisering i denne turenIngen publisering i denne turenIngen publisering i denne turenIngen publisering i denne turen
Tokens ut137 718Ikke tilgjengelig i utdraget95 029 inkludert underagenter38 934; forforsøket 2 14758 899182 43858 3686 68824 271135 995116 102
Tokens inn2 456 vanlig input + 361 957 cache-opprettelse + 14 606 830 cache-lesingIkke tilgjengelig10 453 537, derav 10 120 192 cachet42 835 vanlig input + 81 291 cache-lesing2 832 624, derav 2 732 416 cachet63 vanlig input + 386 227 cache-opprettelse + 7 321 789 cache-lesing213 203 vanlig input + 532 823 cache-lesing273 296, derav 231 936 cachet886 928, derav 816 000 cachet46 vanlig input + 414 955 cache-opprettelse + 3 773 235 cache-lesing18 vanlig input + 178 370 cache-opprettelse + 1 058 828 cache-lesing
UnderagenterIngenIngen registrertGPT-5.6 Terra/medium for geometri og tester; GPT-5.6 Sol/high for gjennomgang. Arbeidet overlapper hovedtråden.Ingen registrertIngen. Et separat Opus-review ble forsøkt, men kvoten stoppet det før noen gjennomgang.IngenIngen registrertIngenIngenIngenIngen
Listepris ved kjøring, per 1M tokens$10 inn, $0,25 cache-lesing, $20 cache-skriving (1 t), $50 ut$0,75 inn, $0,075 cachet, $3,75 ut$10 inn, $1 cachet, $50 ut. Underagentene: GPT-5.6 Terra $2 / $0,20 / $12 og GPT-5.6 Sol $4 / $0,40 / $20$2 inn, $0,10 cachet, $10 ut$2 inn, $0,10 cachet, $10 ut$4 inn, $0,20 cache-lesing, $8 cache-skriving (1 t), $20 ut$3 inn, $0,15 cachet, $15 ut$8 inn, $0,40 cachet, $40 ut$2 inn, $0,10 cachet, $10 ut$8 inn, $0,20 cache-lesing, $16 cache-skriving (1 t), $40 ut$0,10 inn, $0,01 cache-lesing, $0,20 cache-skriving (1 t), $0,50 ut. Fem ganger så mye for forespørsler med over 100 000 tokens i prompten
Listepris 19. novemberUendretUendret. Dobles 1. januar 2027UendretUendret. Dobles 1. desember 2026 til $4 / $0,20 / $20UendretUendretSamme dagSamme dagSamme dagSamme dagSamme dag
Kostnad til listepris ved kjøring$17,80Kan ikke regnes ut: loggen mangler tokentall$13,83 (hovedtråden $11,70, underagentene $2,13)$0,48 ($0,55 med forforsøket)$1,06$8,20$1,60$0,69$0,47$12,83$0,25
Kostnad til dagens listepris$17,80Kan ikke regnes ut$13,83$0,48. Fra 1. desember: $0,97$1,06$8,20$1,60$0,69$0,47$12,83$0,25

Argon brukte 5:54 etter en verktøyhook som stoppet første forsøk; med forforsøkets 0:34 aktive arbeid blir det 6:28. Pausen på 0:48 mellom forsøkene er trukket fra. Flash fikk en presisering 12 sekunder etter første bestilling, og brukte 5:05 fra den. Codex-tallene er siste kumulative teller per tråd; resonnering inngår i output og er ikke lagt til på nytt. Fables kategorier kommer fra Claude Code og har en annen definisjon. Antigravity-loggene fra oktober og november har egne tokenfelt per modellsvar (input, output og cache-lesing); de er summert innenfor de samme rekordgrensene som tidene. Argon-tallene er derfor lest fra den samme loggen som før, mens Flash-loggen fra september mangler feltene, og Flash-anslaget på 50 000 tokens er tatt ut. Neon brukte 9:17 i én tur, uten presisering, pause eller nytt forsøk, med 13 verktøykall. De to GPT-6.2-kjøringene samme dag er lest som Astra og Sol: siste kumulative Codex-teller, resonnering inngår i output. GPT-6.2 Astra brukte 3:03 og 7 verktøykall, GPT-6.2 Sol 9:57 og 14, begge i én tur. Fable 5.2 brukte 26:06 og 35 verktøykall, Haiku 5.5 8:52 og 10; tallene er lest fra Claude Code-loggen på samme måte som for Fable 5.1 og Opus. Haiku brukte 116 102 tokens ut på én fil på 45 KB, så det meste av dem er resonnering før filen ble skrevet. Opus stoppet etter 16:54 fordi kontoens ukegrense var nådd, midt i skrivingen av den første filen; brukeren skrev «Try again» 1. november, og kjøringen fortsatte fra filene som lå igjen. Ventetiden er trukket fra. Opus-tallene er lest fra Claude Code-loggen på samme måte som Fables (siste usage per unik meldings-ID), fram til siste kontroll av appen før arbeidet med denne siden begynte. Et offentlig sesjonsutdrag for Opus er ikke lagt ut. Tallene viser disse kjøringene og verktøyoppsettene, ikke en generell fartstest av modellene.

Hva det ville kostet over API

Alle elleve ble kjørt på abonnement, i Claude Code, Codex og Antigravity, så ingen av dem ble faktisk fakturert per token. Radene «listepris» og «kostnad» i tabellen over viser hva de samme tokentallene ville kostet til leverandørenes offentlige API-priser. Prisene er hentet 19. november 2026 fra de offisielle prissidene til Anthropic, OpenAI og Google. Jeg fant ingen prisendring på noen av modellene mellom kjøredatoen og 19. november, så kostnaden da og nå er den samme. Det som er varslet, er at Gemini 4 Argon dobles 1. desember og Gemini 3.8 Flash 1. januar 2027.

Spennet er stort: fra 25 cent for Haiku 5.5 til nesten 18 dollar for Fable 5.1. De tre dyreste er de tre som brukte lengst tid, og hos dem er det ikke koden som koster. Hos Fable 5.1 er 6,89 dollar tokens ut, mens 10,89 dollar er kontekst som leses og skrives til cache på nytt i hver av de 76 forespørslene. Det forklarer også de store inn-tallene i tabellen: «tokens inn» er summen over alle forespørsler i økten, ikke hvor mye modellen fikk inn. GPT-6.2 Sol har 887 000 tokens inn fordi konteksten på 30 000 til 70 000 tokens ble sendt 17 ganger; GPT-6.2 Astra gjorde det samme 8 ganger. Claude-tallene bruker prisen for én times cache, som er den Claude Code-loggene viser ble brukt. Haiku 5.5 har to prislister, og seks av de ni forespørslene hadde over 100 000 tokens i prompten og er regnet til den høye. For Opus 5.5 er loggen ikke tilgjengelig lokalt, så én times cache er en antakelse der. Gemini 3.8 Flash mangler tokentall og kan ikke prises.

Tempo: film, lysbilder eller foredrag

Prompten ber om «en sammenhengende animasjon» som «en rolig og personlig økt». De leste dette helt forskjellig. Fable laget en film på over ti minutter der bilen får kjøre, stoppe og få trekanter tegnet på seg mens fortellingen fader inn til høyre. Gemini laget sju kapitler på tre og et halvt minutt, og pakket alle fire satellittene i 2D inn i ett kapittel med et tekstpanel i fem trinn: mer foredrag enn film. Astra ligger midt imellom: 17 kapitler med varierende lengde, kortest i innledningen og lengst der ekkoet i glassbyen forklares. Gemini 4 Argon er like kort som Flash, 3:18, men bygget som film: tolv jevne kapitler på 15 til 18 sekunder, ett tema hver, der bilen kjører et stykke og stopper i hvert 2D-kapittel før trekantene tegnes. Sol bruker 6:07 og 18 kapitler, med korte overganger og lengre forklaringer av klokker, doppler og ekko. Det gir mer plass enn Flash og Argon, men er kortere enn Fable. Claude Opus 5.5 gikk lengst i filmretningen: 17:40 i 21 kapitler på minst 40 sekunder, og overgangene er laget som kontinuitet. Sirkelen fra kartet glir til midten og vippes over til en kule, og ekkoet på kartet får en snittlinje A–A før snittet vises. Det er rolig, men også langt. Gemini 4 Neon er enda kortere, 3:05 i ni kapitler, men holder filmformen: bilen kjører og stopper, satellittene glir inn én og én, og 2D får fire kapitler der Flash og Argon brukte ett. Til gjengjeld er hele 3D ett kapittel på 34 sekunder med fem trinn. De to GPT-6.2-svarene fra samme dag er begge korte og jevne: Astra 12 kapitler på nøyaktig 17 sekunder, 3:24, og Sol 12 scener på 10 til 20 sekunder, 2:54, det korteste i samlingen. Ingen av dem er en film i fullskjerm. Begge er bygget som et oppslag med en innrammet plansje til venstre og tekstkolonne til høyre, og bilen står stort sett stille. Claude Fable 5.2 er tilbake i filmformen: 9:34 i 19 kapitler fordelt på fem deler, med fortellertekst som glir inn og ut og en overgang uten klipp fra arket til rommet. Claude Haiku 5.5 er også lang, 7:55, men har bare åtte kapitler på 40 til 90 sekunder, så hvert kapittel rommer flere trinn og tempoet er lavt.

«Papir og fargestift»

Prompten sier flere ganger at streken skal se hjemmetegnet ut, «blyant, fargestifter», ikke «pinne rette datamaskinlinjer». Fable tok det bokstavelig og la ved biblioteket rough.js, som tegner hver linje litt skjelvende, valgte håndskriftfonter og gule lapper. Astra valgte papirbakgrunn og håndskrift på merkelappene, men tegner selv rolige og rette streker og lar det meste av arket stå tomt. Gemini ignorerte dette fullstendig og laget det motsatte: et mørkt, teknisk kontrollrom i neon og monospace. Det gjorde den også i det første, delvis interaktive svaret to dager tidligere, med samme navy bakgrunn og samme cyan. To uavhengige kjøringer, samme valg. Gemini 4 Argon, i det samme verktøyet, gikk motsatt vei: varmt skissepapir, fylte fargestiftsirkler tegnet med egne skjelvende rutiner og håndskrift på lerretet. Det kontrollrommet var altså Flash sitt valg, ikke Antigravitys. Det er den mest slående forskjellen i hvordan modellene vekter instruksjoner mot egen stilpreferanse. Sol velger også papir, men lar streken være roligere og typografien mer boklig; den likner i oppsett mer på Astra enn på Argons fylte fargestiftsirkler. Opus går samme vei som Fable og Argon, men uten rough.js: egne skjelvende streker, papirkorn som visker bort litt av streken, og rutepapir under kartet. Neon, det tredje Antigravity-svaret, velger også papir: lyst, varmt ark med svak prikkrute, akvarellfylte sirkler med en håndtegnet ring og Caveat på merkelappene. Begge Gemini 4-modellene tegnet altså på papir; kontrollrommet var Flash sitt. GPT-6.2 Sol tar papiret på alvor: et kart sett ovenfra med høydekurver, elv og grantrær, blyantlinjer med liten bølge og kursive etiketter på papirlapper. GPT-6.2 Astra gjør det motsatte, som Flash: en nattehimmel med stjerner og granskog i flate vektorfarger, rette linjer og monospace-etiketter, med papir bare i sidens bakgrunnsfarge. Fable 5.2 har den mest gjennomførte fargestifttegningen i samlingen: kornet papir, skraverte fyll, dobbeltstrek som skjelver og håndskrevne merkelapper, alt med egen skissemotor. Haiku 5.5 har papiret og den skjelvende streken, men bil og satellitter er små rektangler, så det ligner mer et diagram på papir enn en tegning.

Kulene

Prompten spør om kulene kan rendres «transparante hele veien (raytrace?)» med skjæringene markert som sirkler. Fable skrev en egen fragmentshader i WebGL som faktisk raytracer kuleflatene og jordkloden og blander fargene der de overlapper. Astra brukte Three.js for kulene og regnet ut skjæringssirklene geometrisk før de tegnes oppå. Gemini brukte også Three.js, med ekte kuler og skjæringsringer og OrbitControls så du kan rotere selv, men plasserte kameraet i filmmodus inne i den første kulen, så det som spilles av er en grønn flate. Gemini 4 Argon gjorde som Fable og skrev sin egen raymarcher i WebGL: myke, volumetriske kuler uten ytterkant, et utsnitt av jordkloden under, og skjæringer som lyser i sterkere farge. Det er riktignok hele linseformen der kulene overlapper som lyser, ikke bare skjæringssirklene prompten ber om. De første fire viser to mulige punkter med tre kuler og forkaster det som ligger langt fra jorda, slik prompten ber om. Astra og Sol sier uttrykkelig at forkastingen forutsetter kunnskap om høyden. Sol regner også ut kuleflatene med en egen strålerenderer og viser de geometriske skjæringskurvene. Reservevisningen uten WebGL er enklere og merket som en illustrasjon. Opus skrev også sin egen shader. Kulene raytraces i WebGL2, fargene blandes der de overlapper, og bare selve skjæringssirklene tegnes sterkere, slik prompten ber om. Den andre kula vokser ut fra satellitten mens signalet brer seg. Opus forkaster punktet ute i rommet uten å si at det forutsetter kunnskap om høyden. Neon skrev også en egen raytracer, men uten WebGL: kulene regnes pikselvis på prosessoren inn i en liten bildebuffer og skaleres opp, så kantene blir trappete. Skjæringssirklene regnes analytisk og tegnes som heltrukne ringer i blandingsfarge, slik prompten ber om, og de to punktene merkes A og B før jordoverflaten legges inn og B strykes som «ute i rommet». Heller ikke Neon sier at forkastingen forutsetter kunnskap om høyden. GPT-6.2 Astra nøyer seg med radielle gradienter og regner bare ut ringen mellom de to første kulene; de to neste får ingen skjæringskurver, og kandidatene er speilet i satellittplanet. GPT-6.2 Sol bruker også gradienter, men regner skjæringssirklene for alle par, tegner dem som mørke ringer, legger inn et utsnitt av bakken og forkaster tvillingpunktet som «under bakken», med forbeholdet «Skissen er ikke i målestokk». Ingen av de to raytracer. Fable 5.2 skrev en egen WebGL-shader, slik Fable 5.1 gjorde: akvarellkuler uten ytterkant, skjæringssirklene i sterk farge, en raytracet jordklode der kulenes spor på bakken møtes ved bilen, og zoom ned dit. Den sier at «bare ett ligger på jorda», uten forbehold om høyden. Haiku 5.5 bruker radielle gradienter som flyter sammen til en tåke; bare ringen mellom de to første kulene tegnes, og tvillingpunktet forkastes som «under bakken» etter at modellen regnet etter og rettet teksten.

Der det glipper

Leveransene har ulike svakheter. Gemini har 3D-kapitlet med kameraet inne i kulen, mangler KaTeX-skriftene så formlene settes i reserveskrift, legger spøkelsesposisjonen utenfor skjermkanten, og bruker satellittavstander på 31 000 til 46 000 km der virkelige GPS-avstander er 20 000 til 26 000 km. Fable bruker over ti minutter, som er lenge for en nettside, og laster skrifter fra Google selv om siden ellers er selvstendig. Astra er så nedstrippet at 3D-kulene knapt ser ut som kuler, og bilen er liten på et stort, tomt ark. Argon legger hintteksten nederst til venstre og UiO-referansen nederst til høyre delvis under spillerkontrollen i Full HD, så begge kuttes, og 2D-sirklene krysser overskriften øverst til venstre. Punktet som forkastes «flere tusen kilometer ute i verdensrommet» står tegnet like over bilen, jamming-kapitlet kaller Friis-ligningen «Frisii ligning», og spoofing er ikke med. Sol har heller ikke et eget spoofing-kapittel. Den bruker frie, pedagogiske skalaer i 3D, animerer en kjent klokkekorreksjon og viser en spøkelseskandidat fra ett signal; det er forklart, men er fortsatt enklere enn en virkelig mottaker. I jamming-scenen begynner tapet litt før bilen når den tegnede sonen. Det er en visuell unøyaktighet i den opprinnelige leveransen. «Neste» i siste kapittel går tilbake til starten av kapitlet (5:49), også når filmen er slutt ved 6:07. Lokal Chromium-kontroll er gjort; alle nettlesere og mobil-GPU-er er ikke kvalifisert. Opus er lengst av alle, nesten 18 minutter, og laster skrifter fra Google. Dopplerpilene er små i forhold til kartet, DOP-kapitlet kutter den venstre tegningen i skjermkanten, og i zoomen ned mot bilen fyller de gjennomsiktige kuleflatene hele bildet med farge. Uten WebGL2 vises 3D-kapitlene uten kuler, og siden er ikke tilpasset mobil. Neon regner 3D-kulene i en buffer på 240 piksler i høyden, så kantene er synlig trappete i Full HD, og bufferen dekker bare midten av skjermen: kulene og jordutsnittet kuttes av en rett kant mot høyre. 2D-sirklene krysser overskriften øverst til venstre, satellitt 3 og 4 er plassert nede ved veien, i 3D-kapitlet legger «4 sfærer → løser (x, y, z, δt)» seg oppå «Forkastes»-merket, og i ekko-kapitlet overlapper «Spøkelsesposisjon!» og «Faktisk bil». Spoofing får bare én tekstlinje, og siden laster skrifter fra Google. GPT-6.2 Astra er den tynneste leveransen: ingen fullskjerm, bilen kjører nesten ikke, feiltrekanten vises bare i noen sekunder, 3D mangler jord og tre av skjæringsringene, og modellen skrev selv at utseendet ikke var sjekket i nettleser. GPT-6.2 Sol fyller heller ikke skjermen og starter på pause; i ekko-scenen overlapper «Feiltrekant» og «Glassfasade», og tvillingpunktet i 3D ligger under bakken i stedet for ute i rommet. Ingen av de to har spoofing. Fable 5.2 er lang, 9:34, og laster skrifter fra Google; i jamming-kapitlet ligger «ingen posisjon» oppå et tre, fortellerfeltet står tomt i noen sekunder mellom tekstene, og 3D krever WebGL. Haiku 5.5 er aldri sett i en nettleser av modellen, og det synes: satellittmerkelappene og signalmåleren kolliderer med undertittelen, 3D-kapitlet er vanskelig å lese, tredje og fjerde satellitt kommer samtidig, og spoofing, fullskjerm og hastighetsvalg mangler.

Hvor mye mer enn det som ble spurt om

Her skiller Astra seg klarest ut. I tillegg til siden leverte den README, en valideringsrapport, enhetstester for geometrien, nettlesertester, et publiseringsskript som hashkontrollerer filene, mobiltilpasning, en kildedialog med forbehold om forenklingene, og skrifter lagret lokalt med lisenser. Ingenting av dette står i prompten. Gemini leverte noe annet som heller ikke står der: en «Utforsk fritt»-modus der du selv skrur på antall satellitter, klokkefeil, fart og jamming og drar bilen rundt på skjermen. Fable leverte siden og bare siden. Det samme gjorde Gemini 4 Argon, med et kort notat om modell, tid og lengde. Sol følger her Astra: den leverer geometritester, nettlesertest, README, kilder og forenklinger. Den trenger derimot ingen pakkeinstallasjon eller bygging for å kjøres. Opus leverte bare siden og et kort notat, med dyplenker til hvert kapittel. Neon leverte bare siden; før den meldte ferdig, kjørte den tre små Node-kontroller av kuleskjæringene og feiltrekanten og rettet én linje. GPT-6.2 Astra og Sol leverte også bare siden. Begge hentet UiO-artikkelen med nettverktøyet, Sol også GPS.gov, og begge kontrollerte koden mot simulerte nettlesergrensesnitt i Node fordi de ikke hadde noen nettleser; begge skrev det i ferdigmeldingen. Fable 5.2 leverte bare siden, men er den eneste av de fem fra 19. november som faktisk så på resultatet: stillbilder fra alle delene i Chrome, fem justeringer og en måling av tegnetiden. Haiku 5.5 leverte én fil og kontrollerte den med en røykprøve av alle 951 bilder og en tallkontroll av løserne.

Det de er enige om

Alle elleve begynner i 2D med én satellitt og én sirkel, bygger til fire, løfter til 3D og gjentar, og tar med fart via doppler, hvordan satellitten kjenner sin egen bane fra bakkestasjonene, spøkelsesposisjoner bak glassbygg og jamming. Alle elleve legger fortellingen til høyre, spilleren nederst i midten og UiO-referansen nederst til høyre, slik prompten ber om; de to GPT-6.2-svarene gjør det i et innrammet oppslag i stedet for i fullskjerm. Alle elleve er på norsk. De bruker en felles klokkefeil som forskyvning av avstandene, men varierer i hvor tydelig de skiller ideelle målinger fra målinger med ukjent klokke. Dette er pedagogiske modeller; teksten over er ikke en full faglig godkjenning av alle detaljer. Det er utenpå, i tempo, strek og hvor mye som leveres rundt, at modellene viser hvem de er.

Slik ble testen gjort

Prompten vokste fram i Antigravity den 20. september, i en interaktiv økt som startet med Gemini 3.7 Flash High og skiftet til 3.8 Flash High. Implementering og kontroll tok 25:26 fordelt på ni arbeidsøkter. Fra de 51:29 som gikk mellom første bestilling og siste ferdigmelding er 25:38 med brukerpauser og en egen publiseringsøkt på 0:25 trukket fra. Deløktene er dokumentert i sesjonsoversikten. Det første svaret er med som referanse, utenfor hovedsammenligningen.

Den samlede oppgaven ble gitt til Fable 20. september og til Astra og Flash 22. september, deretter Argon 26. oktober, Sol 29. oktober, Claude Opus 5.5 fra 29. oktober til 1. november og Gemini 4 Neon 19. november. Fable og Astra brukte xhigh, Flash High, Argon Medium, Sol high, Opus medium, Neon Medium, de to GPT-6.2-modellene medium, Fable 5.2 medium og Haiku 5.5 high. Neon ble startet i en tom mappe med bare prompten og med beskjed om ikke å se i andre mapper: 9:17 i én tur, uten presisering eller nytt forsøk. GPT-6.2 Astra og GPT-6.2 Sol kjørte samme dag i Codex på samme måte, i hver sin tomme mappe: 3:03 og 9:57, én tur hver. Claude Fable 5.2 og Claude Haiku 5.5 kjørte i Claude Code senere samme dag, også i tomme mapper: 26:06 og 8:52. Fable 5.2-mappen ble først startet med feil modell (Opus 5.5) og avbrutt etter 26 sekunder, før noe var skrevet; den starten er ikke med. Loggene viser enkelte forskjeller fra en helt ren «én omgang»-test: Flash fikk en presisering, Argon måtte startes på nytt etter en verktøyfeil, Fable fikk senere bestillinger om avslutning og innledning, og Opus ble stoppet av kontoens ukegrense og fortsatte med «Try again» tre dager senere. Fable-siden som vises nå er derfor lengre enn første levering. De øvrige modellappene er beholdt; Sols opprinnelige runtimekode er ikke finpusset i denne sammenligningsoppdateringen.

Utdragene stopper ved appenes første ferdigmelding, med Astras underagenter bevart separat. Senere repoarbeid og publiseringsbestillinger er utelatt. Systeminstruksjoner, intern resonnering, rå verktøyargumenter og -utdata er ikke offentlige; lokale stier er fjernet. Sesjonsoversikten forklarer format, hashkontroll og søkets begrensninger, også for ChatGPT.

Alle elleve svarene, referansen, prompten, denne siden og sesjonsutdragene ligger på GitHub. Koden er MIT-lisensiert, prompten og artikkelteksten CC BY 4.0. Klon, kjør lokalt, eller prøv oppgaven med en annen modell.